I 1966 ville Øystein skape en skikkelig håndballturnering på Nøtterøy. Dette er historien om en 20 år gammel håndballspiller, en gul folkevogn og Norges lengstlevende eliteturnering.
I 1966 var Øystein Hansen en 20 år gammel håndballspiller på Nøtterøy. De reiste rundt på turneringer, men var ikke spesielt imponert over opplegget rundt omkring. Sammen med lagkamerater bestemte han seg for å gjøre noe med akkurat det.
– Det var rene cuper, og man røk ut om man tapte første kamp. Vi tenkte at vi kunne gjøre dette bedre og lagde gruppespill der alle lag var sikret flere kamper, sier Hansen.
Kjørte rundt for å skaffe lag
I en gul folkevogn kjørte arrangørene rundt for å overbevise klubber om å bli med i turneringen som ikke engang hadde et skikkelig navn. Det kom først bare dager før avkast i første kamp, da Mia, kona til Frank Beck, foreslo Skjærgårdslekene.
Arrangørene ønsket seg landets beste håndballag til Nøtterøy. Samtidig inviterte de landets beste dommere, noe som ikke var vanlig på den tiden. Helt siden 1980-tallet har Norges Håndballforbund brukt turneringen til dommersamlinger.
Første utgave ble en suksess. Blant annet var Brandval og Sørgskogbygda, lagene som møttes i NM-finalen for damer samme år, med.
– Det var fint vær og masse publikum. Det var veldig sosialt. Lagene campet i telt på Nesskogen, forteller Hansen, som var 20 år og aktiv håndballspiller i Nøtterøy IF på den tiden.
Det var høytidelig med velkomsttale under Skjærgårdslekene i 1967. I bakgrunnen ser man teltplassen hvor lagene bodde under turneringen.
Året etter feiret klubben 50 år, og første utgave ble som en generalprøve før jubileumsturneringen. Oppsiktsvekkende nok fikk de besøk fra tsjekkoslovakiske Viktoria Zizkov, et lag fra den andre siden av Jernteppet.
Siden har det ikke gått en sommer uten at Skjærgårdslekene har blitt arrangert. Kampene er flyttet fra gress og grus utendørs til parkett innendørs, men turneringen har den samme statusen som før i norsk håndballelite.
– Skjærgårdslekene er den eneste gjenværende eliteturneringen fra den gangen, sier Hansen.
Defilerte fra Hjemseng til Nesskogen
Gyrid Beck Solberg, Franks datter, har vært med på utallige utgaver. Før hun ble sportslig ansvarlig sto hun i kiosken i en årrekke, men hun husker også da lagene spilte utendørs på Nesskogen.
– Jeg husker da lagene kom og bodde på fotballbanen. Da hadde vi defilering og gikk i tog fra Hjemseng og opp. Da hang jeg på gjerdet og så på heltene, sier Beck Solberg, som er like gammel som turneringen.
Er det én ting som har endret seg siden første utgave i 1967 er det profesjonaliteten og seriøsiteten i norsk håndball. For mens høydepunktet tidligere kanskje var det som skjedde da håndballene ble lagt bort for dagen, er det nå det sportslige som blir prioritert.
– Det var mye mer sosialt før enn det er nå. Før var det fester på Fjærholmen, Sjøholmen, Barneskjær – over alt. Nå er lagene mye mer seriøse, sier Beck Solberg.
Her er den originale innbydelsen som ble sendt ut til lagene før de første Skjærgårdslekene i 1966. Turneringen hadde ikke fått noe navn på dette tidspunktet.
Gjengitt med tillatelse fra Tønsbergs Blad. Originaltekst av Truls Lian. Les hele artikkelen her: https://www.tb.no/sport/handball/notteroy-handball/50-ar-med-skjargardslekene/f/5-76-352217